fredag 16. juni 2017

Litt om poteten


Vi liker poteter,  jeg og min familie. Poteten kan brukes til alt,)  Og den har mye mere næring enn ris og pasta, og er mye mere omgjengelig i matveien.

For noen år siden fant jeg denne artikkelen i en avis på Østlandet. Jeg husker ikke hvem som skrev den, men jeg heier litt på denne artikkelen:)




Her er artikkelen:



Jeg skal være den første til å innrømme at jeg har kjøpt franske Amadinepoteter i pen sponkurv. Potetene er lyse og pene og koster tre ganger så mye som norske poteter i løs vekt. 

Til mitt forsvar skal det sies at jeg har kjøpt min siste Amadinepotet.
Det hjelper ikke all verden. I fjor spiste vi 15.000 tonn importerte franske poteter. Mest fordi potetene ser pene ut og kommer i lekker kurv.
I år kan vi fort bikke 20.000 tonn. Om vi ikke tar til vettet, kommer vi snart til å spise flere franske poteter enn norske. Det er og blir pinlig og latterlig.
Det skal franskmennene ha. De er gode til å spekulere i vår dårskap. Og gode til å utvikle landbruket sitt. 





På begynnelsen av 90-tallet begynte de å utvikle en ny potet som skulle passe markedet bedre. De krysset sin legendariske Mariana-potet med, som fortsatt er en fransk-hollandsk krysning fra 80-tallet, med enda mer legendariske dronningen, Charlotte, som er en tysk-fransk krysning. 

Resultatet var poteten Amadine. Nå skal det sies at en ny potet ikke var noe nytt for franskmennene. De hadde gjort det før. Det de gjorde nå, var å skape poteten, det vil si historien rundt den.
For det første ble Amadine registrert som et beskyttet varemerke. Deretter ble den registrert som AOC, opphavsmerket. Poteten var sikret i et juridisk hvelv. 

Deretter ble poteten presentert som prinsesse; Jeg er en prinsesse for smaksløkene dine, proklamerte poteten, med krone på ...
På TV dukket småjentene opp i prinsesseutstyr i reklamen mens far lager potetstappe, salat, kokte poteter, og ... vel, poteten kan brukes til alt. Den har egen nettside, egne Amadine-ambassadører og egne konkurranser.
Her var det ikke bare å plukke en potet, ha den i en pose og ta penger for den. Barna fronter reklamen, for barn er morgendagens kunder. Og dagens vanskelige forbrukere som synes det er stas å spise poteter som hører til i et eget eventyr. 


 
Bakom legges produksjonen opp. Tre regioner i tre deler av landet får dyrke Amadine nypoteter mens tre andre får dyrke Amadine lagringspoteter. Franskmennene velger å nummerere hver eneste parsell hvor det settes settepoteter. Jordsmonn, solgang og fuktighet dokumenteres. Poteten Amadine dyrkes på samme måte som vin. Potetbøndene som dyrkere Amadine er «hengivne og forelsket». Alt er gjennomtenkt, vurdert økonomisk og praktisk og satt ut i livet, med avtale om leveranser i alle de store supermarkedene. 

Men hvorfor blir prinsessen en slik suksess i Norge? Vi har jo våre egne poteter og egne prinsesser.
Fordi i Norge tror rette vedkommende byråkrater at det som skal til for å selge mat, er et norsk flagg på pakningen. Matmerk løper beina av seg for å gjøre det franskmennene gjorde før, fortelle at råvaren er herfra og derfra og fin på alle måter. 

Poteten har ikke vært verdsatt i Norge. Den har bare vært her. Mandelpoteten har vi kalt grispotet.
Så når kommer Amadine settepoteter til Norge?
Aldri. Ikke får vi lov å dyrke dem, og ikke kan vi dyrke dem . Prinsesse Amadine er ikke fruktbar. 

                                               ------------------------ 

Ja, det skal ikke være lett. Eller, det er kanskje for lett. Lar vi oss lure? Samtidig har vi kommet til den generasjonen som ikke vet så mye om poteten i Norge.
Og, vi heier på norske poteter gjør vi ikke? 
(ja, nå har jeg svenske og danske lesere på bloggen, men de blir vel ikke fornærmet av norske poteter,)



 En støpjernsgryte på hytta med trøndersodd, og norske poteter. 

Du skal vite vi har jobbet mye for å få norske poteter på bordet på våren. Det har ikke vært lett. Butikkene impoterer mye potet.

:-)




Bildene er fra hagen min.                                 



4 kommentarer:

  1. Hei Kathrine

    Trenden idag er til det nærproducerede, til det miljørigtige og til at spise det årstiden tilbyder. I Danmark var udenlandske æbler ved helt at udkonkurrerer de danske. Lige indtil myndigheder målte de uhyrlige mængder af sprøjtemidler i mange af de importerede. Nu vil alle have danske, også selvom de måske ikke ser ligeså pæne ud.

    Det ser ellers rigtig godt og lækkert ud:)

    Ha en dejlig helg

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Karsten
      Ja, og det er kjempebra. Vi har slitt mye med å finne norske poteter på butikkene om våren, men nå har de blitt litt flinkere til å ha det også, og ikke bare importpotet.
      Flott at alle vil ha danske poteter, og sprøytemidler kan da umulig være sundt i lengden.

      Ha en fin helg igjen:-)

      Slett
  2. Hehe, det var en god artikkel! Nei, vi får heller satse på norske poteter. De smaker godt nok!
    Ha en riktig fin helg, Kathrine :)

    SvarSlett
    Svar
    1. :-)

      Ja, de er gode nok de norske. Ha en fin helg igjen:-))

      Slett