onsdag 4. mai 2016

Grave, grave...



I går da jeg satt på verandatrappa i sola og leste i boka Fru Halds Hage, leste om hennes erfaring med å ta inn ville planter i hagen, hun hadde tatt inn reinfann, så satte jeg i gang med på grave opp liljekonvallen.

Fru Halds Hage er skrevet av Ingeborg Kringleland Hald, og er en flott skrevet bok, med mye humor:)
Anbefales.



                             Men fikk jeg hjelp? 



Liljekonvallen tok jeg med fra skogen her for noen år siden, plantet den der jeg trodde den ville være, men neida... Den trives ikke i en hage med for lite skygge, så den tok beina fatt og vandret på leting etter mere skog.

Den kom bare med blader, ikke blomster. Så det var like greit å fjerne den.



Dette bedet har stått på vent i noen år i påvente av lyst til å fornye det. Her har det vært rotete lenge. Overgrodd og trist. White Triumphator, hagens vakreste tulipan takket for seg, småhjernene forsvant. Og mye annet som sto her. Vårkjærminne, iris, hestemynte, blodtopp og liljekonvall tok over.



                                 Dette bedet er rundt fem meter langt og to meter bredt.



   Her etter gårsdagens gravearbeid. Og ennå er jeg ikke halvveis.  Dette skal selvsagt ikke i komposten, men kjøres vekk til hageavfallsmotaket.



En ting er å grave opp liljekonvallrøtter, men alle fururøttene som også er her, på kryss og tvers, er ikke moro å grave i. 



                                    Men det skal bli bra til slutt. Det tar bare litt tid.



Så da er det best å snu siden til for katten, og vente til jeg er ferdig så han kan leke muldvarp i bedet,)

                                                                           Fin maidag til alle:-)



8 kommentarer:

  1. Det er moro å grave når man "får ånden". Og det blir jo veldig fint når du blir ferdig. Nå skinner endelig sola, og i morgen er det fri! = Kos i hagen. Kos deg du også!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant:) Så fint du også har sol. Det letter utearbeidet.
      Ha en fin kveld:-)

      Slett
  2. Hei, ville Liljekonvaller tror jeg er veldig vanskelige å få til i hagen, og jeg kjenner mange som har prøvd og misslykkes. Men det er moro å prøve, og man kan være heldig:) Sikkert mye jobb å grave de opp igjen innimellom trerøttene, dårlig gjort av katten å ikke ville hjelpe deg da =D Ha en fin vårdag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er mulig det ja. Her må jeg ha mere skog for å lykkes, ellers blir det bare blader. Fine de og, men litt av vitsen blir borte om bare bladene kommer.
      Å ja, litt slitsomt med de fururøttene, men vil ikke ta bort furua heller.
      He, katten har det som plommen han,)
      Fin vårdag til deg og!

      Slett
  3. Så kjekt at du anbefaler Fru Halds hage (og at den får frem smilet hos mannen din også :)). Jeg har ikke fått liljekonvall til å trives her, plantet en kjøpt en for mange år siden, og den er fortsatt bare én. Alle andre sier de sprer seg over alt hos dem. Hilsen Ingeborg

    SvarSlett
    Svar
    1. En flott bok du har skrevet! Har ikke fått lest mere i helgen, vært så opptatt. Men skal få lest den ferdig snart.
      Her sprer konvallen seg mye, men uten blomster. For lite skygge vil jeg tro.

      :-)

      Slett
  4. Godt å se dine flotte bilder igjen etter min laaaaange pause fra bloggineng. Gravearbeid er tungt og kjedelig, men dessverre uunngåelig i vår hageverden. Innsatsen blir belønt med flotte blomsterbed.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Ja, graving er litt så som så. Men jeg tar det som trening for kroppen, da helsen er litt så som så. Uten hagearbeid, hadde nok medisin vært alternativet. Så da foretrekker jeg hagearbeid:)
      Godt å være ute uannsett. Og belønningen er flott!

      :-)

      Slett